En Tilknytningspsykologene og folkOm produksjon ©

Dersom bildet under med filmen ikke vises må siden reloades.

Innhold knyttet til film 9:

• 3 læringskort
• 2 tiltakskort
• 1 grafikkort

Anbefalt rekkefølge: Film, grafikkort, tiltakskort, grafikkort, refleksjonskort

• Det er ikke alltid lett å gjøre gode og utviklingsfremmende reparasjoner. Det innebærer at man tar ansvaret for egne handlinger og greier å stå stødig i det, også over tid. Ofte kan vi høre at vi legger til et «men», og setningen etter «men» er den setningen som drar oppmerksomheten og kraften vekk fr selve reparasjonen. Noen ganger kan vi vippe både mot svak eller for hard når vi forsøker å gjøre reparasjoner. En svak reparasjon innebærer å bli bedende og «liten» under reparasjonen, slik at barnet må ta ansvar for deg. En annen måte å bli svak på er at man ikke holder på beskjeden, men lar barnet få slippe unna beskjeden vi i utgangspunktet ville at han/hun skulle følge. En hard reparasjon er når vi fordeler skyld i reparasjonen, eksempelvis: «Det ikke var rart at jeg ble så sint når du oppførte deg så ille». Vi kan også gi likegyldige reparasjoner, som når vi bare kort og uten innlevelse sier «unnskyld da» – uten å gå mere inn i unnskyldningen og kanskje også forestille oss hva vår handling gjorde med barnet.

• En god og balansert reparasjon innebærer å ta ansvaret, og samtidig holde perspektivet og nysgjerrigheten oppe på hvordan egen atferd påvirket barnet. Altså se seg selv gjennom barnets blikk. Eksempler på dette kan være å forstå at barnet ble redd eller kjente seg dum da jeg som voksen ble for sint.

• At barnet opplever at vi voksne ordner opp er trygghets – og tillitsskapende i seg selv. I tillegg ligger det flere andre utviklingsmuligheter i en reparasjon. Blant annet får barnet en bekreftelse på egen opplevelse og egne følelser – nemlig at det ble dumt og leit. Og så lærer barnet selv å reparere.

     KAPITTEL 3